Åh, du dukker opp igjen i sjelen min, vil du pirre nervene mine? Se, engelsk lord! Han vil ha femti gram å spise! brølte butikkdamen.
Han løftet oppover den solgule lille kattungen. Den, da den så det skremmende ansiktet foran seg, ble ikke redd.
Katten, som hadde revet seg løs fra gutten, sprang på disken, løp over den og krøp inn i den skitnehvite kjolen til tante Klara, og gnidde sin lille røde hode mot henne.
Tante var så Vet dere, det finnes kvinner av massiv bygning, som om de var hogget ut av granitt. Og ansiktet
Ingen har noen gang våget å stirre inn i tante Klaras ansikt. De holdt seg unna fordi det alltid viste det samme.
Trussel, forakt og aggresjon. En sånn livsforakt. Det så ut som om hun akkurat skulle løfte hodet og brøle til himmelen:
Å Gud! Hvorfor må jeg tjene akkurat disse folkene?
Klara var selger. Ja, en ekte selger. I yrke og i vesen. Hun serverte kunder med to pundtunge knyttnever der midjen skulle være.
Hun stirret så hardt at de modigste mennene rødmet, så blikket bort og med en tynn stemme, som om de ba om unnskyldning, spurte. Hun lot dem velge, og skjærte pølsene.
De som våget å løfte blikket og stemmen, så på dette skuespillet
Tante Klara tok av seg de tunge knyttnevene fra midjen og la dem på disken. Ansiktet hennes ble rødbetfarget, og øynene ble til to glødende kull.
Et brøl steg fra hennes hals, lik en løves. Køen sank sammen. Som om et jaktfly fløy over dem, og en mann
Mannen, blek og svimmel, ba straks om tilgivelse og var klar til å tilstå alle fortidens og fremtidens synder, og straks levere en erklæring om skyld. Ingen hadde noen gang turt å kontrollere varene.
Men det som irriterte henne mest, var gutten.
En frekk gutt. Ti år gammel. Som hadde fräckhet nok til å dukke opp ved henne med en jevn rytme, og han, med en håndfull småting på disken, spurte med en tynn stemme:
Tante Klara, vær så snill, skjær av meg en melpølse.
Tante Klara rødmet, blek og ble grå på én gang.
Igjen! skrek hun så høyt at vinduene knirket. Igjen skjær ham femti gram!
Hun så triumferende på køen. Massene, alltid klare til å protestere og skrike fra et annet sted, vendte blikket bort.
Igjen dukker du opp i sjelen min, pirrer du nervene mine? Se, en engelsk lord! Han vil ha femti gram å spise!
Gutten, merkelig nok, var ikke sjenert og ikke redd. Han løftet de himmelblå øynene mot selgeren og sa:
Skjær av, vær så snill, tante Klara. Jeg trenger det virkelig.
Tante Klara åpnet munnen igjen, som om helvetes flammer skulle slippe ut
Men da hun så inn i de blå øynene hans, stilnet hun og skjærte rolig av et stykke pølse. En lettet sukking fløt gjennom køen, og gutten gikk bort med en pose i knyttneven.
Den dagen var Tante Klaras humør ekstra truende. Køen holdt en anspent stillhet. Selgerne fra nabohyllene unngikk blikket mot henne. Av og til, i en skrikende øyeblikk, kastet tante Klara pakker med pølse til kundene, og så
Plutselig, i det mest ubeleilige øyeblikk, brøt et stort hode med himmelblå øyne gjennom disken.
De så på selgeren, og barnet sa i en absolutt, klar stillhet:
Tante Klara, tante Klara! Jeg har ingen penger i dag, men jeg trenger det så sårt! Skjær av meg femti gram, så betaler jeg senere.
En slik frekkhet kunne ingen tillate. Det var et angrep på selve handelsånden.
Tante Klara rødmet, ble blek og ga fra seg et skrik så høyt at alle i butikken falt i kne, og en fyllig mann som prøvde å skjule en flaske med hvit vin i buksen, slapp den og løftet armene.
Flasken traff betonggulvet og knuste i tusen biter. Ingen brydde seg om dette nonsens.
Du, du, du! Heklelord! Kom du igjen for å gi meg et hjerteinfarkt?! Hun løftet den tunge knyttneven.
Alle lukket øynene. De med hjerte grep tak i dem.
Den lille lorden skrek ikke. Stemmen hans forble rolig. Han så på tante Klara med de blå øynene og sa:
Jeg vil bare ha mat. Jeg har ingen penger. Mor glemte frokosten. Og han løftet den solgule kattungen opp.
Det, som så det skremmende ansiktet til tante Klara, ble ikke redd.
Kattungen hoppet fra gutten, sprang på disken, løp over den, krøp inn i den skitnehvite kjolen til tante Klara og gnidde sitt lille røde hode mot henne.
Et stønner av horror og smerte fylte butikken. Alle trodde den tunge knyttneven snart ville falle på den røde luringen og knuse ham som en flue.
Den skrøpelige mannen med armene hevet, falt på gulvet, trakk seg sammen og dekket hodet med hendene.
Tante Klara ble først grå, så hvit, så rød. Et hoste brøt frem fra halsen. Hun senket knyttneven, løftet den røde kattungen opp til ansiktet. Den mjauet og stakk nesen i hennes nese.
Er det deg? spurte hun truende. All denne tiden har morens penger til frokost gått til den slyngende? Og hver dag tygger du på femti gram pølse?
Ja, svarte den unge lovbryteren. Men tro meg, i morgen bringer jeg pengene. Når mor gir, bringer jeg.
Søtsaksavdelingen begynte å gråte, sprang ut fra disken og ga den lorden med blå øyne en seddel.
Ikke våg! ropte tante Klara så høyt at vindusrammene rystet, og den skrøpelige mannen på gulvet begynte å sukke svakt. Ikke våg, gjentok hun, som en slange.
Ta pengene dine! ropte hun til søtsaksjenta, som tok sedlen og trakk seg bort.
Kom hit, gutt, sa hun til lorden.
Og da hun skjærte et stort stykke melpølse, la hun den i posen.
Dette er fra meg og moren din, og hun la i posen en hel sirkel med røkt, dyr pølse.
Køen stod med åpne munner. Søtsaksjenta slapp en papirseddel. Den skrøpelige mannen reiste seg, skjulte en liter hvit vin i buksen og forlot rolig butikken.
Og den solgule kattungen din, sa tante Klara, du beholder den. Jeg trenger en lagermedarbeider for å fange mus.
Den vil vokse og bli en jaktkatt!
Køen lo, så gjorde selgerne i nabohyllene.
Den solgule kattungen malte og gned seg mot tante Klara. Hun løftet den, forsvant i lageret i noen minutter, kom så tilbake til disken og med streng stemme spurte:
Så? Hvem er neste?
De som kom etterpå smilte til tross for hennes truende blikk. De snakket stille og høflig med henne, og hun
Svarte på samme måte, men av og til Kanskje dere ikke tror meg, men et svakt smil vokste på hennes steinete ansikt.
Nå er det to katter i butikken. En rød som solen, en grå. Den blåøyde lorden trakk med seg enda en kattunge. Selgerne mater kattene, men
Kanskje dere ikke tror meg, men kattene alltid foretrekker tante Klara og hindrer henne i arbeidet, mens hun
Roper og kaster torden og lyn, mens hun klapper to ullige rygg.
Og køen køen smiler.
Slik er historien om Lorden, den solgule kattungen, pølsa og den tøffe selgeren med pundknyttneve, truende blikk og et godt hjerte
Del i kommentarfeltet hva dere synes. Gi en tommel opp.
